leski-bieszczadzki

OM PILOTOMRÅDET

Pilotområdet ligger i Podkarpackie voivodskap i et fjellområde som omfatter to distrikter: Leski og Bieszczadzki. Området er stort i utstrekning, men samtidig et av de minst befolkede områdene i Polen. Det ligger på grensen til Ukraina og Slovakia og dekker Bieszczady-fjellene og Sanocko-Turczańskie-fjellene. Innbyggerne i regionen opplever ekskludering på flere nivåer, blant annet når det gjelder tilgang til tjenester, arbeidsmuligheter og utdanningsmuligheter. For noen barn ligger videregående skoler omtrent 50–60 km fra bostedet, og det er mangel på både barnehager og førskoleplasser. Mange jobber i turistnæringen, som er preget av sesongarbeid og tilstedeværelse av turister.

Pilotområdet har en av de høyeste arbeidsledighetsratene i Polen. Unge mennesker flytter bort, men samtidig har området et sosialt potensial. Forskning viser at det har den høyeste tettheten av ideelle organisasjoner per 10 000 innbyggere, noe som viser at der det mangler mye, tar innbyggerne saken i egne hender og starter grasrotinitiativer.

OM SÅRBARE GRUPPER I PILOTOMRÅDET

Flere sårbare grupper er identifisert i Leski–Bieszczadzki-området:

1. Kvinner – som bor i avsidesliggende fjellområder, langt fra utdannings- og arbeidsmuligheter, med manglende støtte til omsorg for barn og eldre, samt husholdningsansvar som i stor grad hviler på dem. Disse faktorene bidrar til at kvinner særlig ekskluderes fra arbeidsmarkedet og økonomisk trygghet.
2. Eldre personer – i stor grad ekskludert, særlig når det gjelder transport, men også økonomisk. Det er begrenset tilgang til tjenester, inkludert helse- og omsorgstjenester, og lavere digitale ferdigheter gjør at eldre er en gruppe som trenger støtte.
3. Unge mennesker – som bor i perifere områder med begrensede utdanningsmuligheter og få førstejobber, samt lite tilgang til fritids- og utviklingsmuligheter. Noen ungdommer forlater hjemstedet etter grunnskolen, allerede i 14–15-årsalderen, og begynner på internatskoler, før de senere flytter videre til andre steder – og mange vender aldri tilbake.
4. Personer med funksjonsnedsettelser – funksjonshemming er fortsatt et tabubelagt tema og er nesten usynlig i det offentlige rom. Ekskluderingen består av mangel på dagtilbud, 24-timers omsorg, egnede aktiviteter, utilstrekkelig infrastruktur og systematisk manglende støtte. Det største problemet gjelder personer som er på vei inn i voksenlivet – de mangler fremtidsutsikter, jobbmuligheter, deltakelse i aktiviteter og tilgang til tilrettelagte arbeidsplasser (såkalte “Professional Activity Facilities”).