innlandet

OM PILOTOMRÅDET

Kongsvingerregionen ligger i den sørlige delen av Innlandet fylke, nær grensen til Sverige. Regionen består av seks kommuner: Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue og Åsnes, med Kongsvinger by som det sentrale knutepunktet for tjenester og arbeidsplasser. Landskapet domineres av skog, dyrket mark og Glomma-elven, og inkluderer Finnskogen, som historisk er knyttet til innvandring av skogfinner og i dag er anerkjent som en del av Norges nasjonale minoritetsarv. Regionen har rundt 49 000 innbyggere, og en aldrende befolkning som fører til økt press på velferdstjenestene.

Kongsvingerregionen står overfor en rekke sosiale og demografiske utfordringer som krever strategisk planlegging og inkluderende løsninger. Enkelte områder opplever befolkningsnedgang, mens andre har en krevende demografisk sammensetning med en høyere andel innbyggere over 67 år enn i aldersgruppen 0–19 år. Innenlandsk flytting bidrar til avfolkning, og begrenset tilgang til tjenester og infrastruktur forsterker sosial ekskludering.

Samtidig bidrar nye sosiale og teknologiske trender til å endre tradisjonelle rurale livsstiler og samfunnsstrukturer. Regionen har aktive sivilsamfunnsorganisasjoner, særlig de som representerer personer med funksjonsnedsettelser, men disse gruppene møter ofte barrierer for deltakelse i lokale utviklingsprosesser. Til tross for utfordringene har regionen sterke forutsetninger for lokalt drevet inkludering. En aktiv frivillig sektor skaper sosiale møteplasser, og Innlandets regionale plan for et inkluderende Innlandet prioriterer kompetanse, livslang læring og et inkluderende arbeidsliv. Lokale sosialøkonomiske initiativer som Eskoleia (Kongsvinger) og Vekstbedriften Vilja (Eidskog) viser hvordan industrielle tradisjoner kan mobiliseres for sosiale formål, ved å kombinere produksjon med tilrettelagt opplæring og oppfølging for å hjelpe personer over barrierer i arbeidslivet.

OM SÅRBARE GRUPPER I PILOTOMRÅDET

ESIRAs arbeid i Kongsvinger fokuserer primært på personer med funksjonsnedsettelser, som møter barrierer knyttet til manglende universell utforming i fysiske omgivelser og kommunikasjon. Utilstrekkelig tilgjengelighet kan føre til «dobbel ekskludering», og det er et tydelig behov for inkluderende løsninger tilpasset ulike typer funksjonsnedsettelser.

Andre sårbarhetsfaktorer overlapper med disse utfordringene, inkludert unge voksne som strever med utdanning eller arbeid, eldre innbyggere som er utsatt for isolasjon, samt innvandrere som møter språkbarrierer. Disse faktorene kombineres og skaper komplekse mønstre av sosial ekskludering i rurale lokalsamfunn. Selv om hovedmålgruppen er personer med funksjonsnedsettelser, vil tiltakene utviklet av Kongsvinger MAP også kunne gi positive effekter for mange andre som befinner seg i sårbare situasjoner.