Mer kontakt med arbeidslivet, et ungdomshus for unge voksne eller fasiliteter for e-sporttrening. Det mangler ikke på ideer når den norske MAP-gruppen i ESIRA-prosjektet møtes for første gang ved Kongsvinger Science Park.

ESIRAs norske MAP-gruppe hadde nylig sitt oppstartsmøte i Kongsvinger i Innlandet. Målet var å utvikle og teste ideer som kan gjøre denne regionen i Øst-Norge til et mer inkluderende sted for personer med funksjonsnedsettelser.

En deltaker understreker at det ikke bør ha noe å si om man bruker rullestol eller platåsko. Alle er enige, og det skjer allerede mange positive ting i regionen. Likevel er statistikken over utenforskap fortsatt bekymringsfull. Hvorfor er det slik?

Forskning viser at Kongsvingerregionen har flere personer utenfor arbeidslivet og et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet både i Norge og i Innlandet. Flere unge enn i andre regioner står uten arbeid eller utdanning og opplever dermed utenforskap. I tillegg opplever mange personer med funksjonsnedsettelser at de blir ekskludert fordi for eksempel parker, bygninger og arrangementer mangler universell utforming.

Et europeisk prosjekt

MAP-gruppen er etablert som en del av det fireårige forskningsprosjektet ESIRA, som har som mål å styrke sosial inkludering av sårbare grupper i rurale områder i åtte europeiske land. Prosjektet i Norge gjennomføres av Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet og Innlandet fylkeskommune. Sammen har de valgt å rette oppmerksomheten mot sosial inkludering av personer med funksjonsnedsettelser i Kongsvingerregionen.

Her har de samlet 17 personer med ulik bakgrunn for å utvikle gode tiltak. Deltakerne kommer fra frivillig sektor, næringslivet og offentlig sektor, og noen deltar som erfaringskonsulenter eller som pårørende til personer med funksjonsnedsettelser.

Ønske om universell utforming og sosiale møteplasser

«På bakgrunn av statistikken og intervjuene vi har gjennomført, anbefaler vi å prioritere inkludering, universell utforming og sosiale møteplasser», sier forsker og gruppeleder Lisa Wold når gruppen starter sin første idédugnad.

I Norge må rullestolbrukere bestille togbilletter 48 timer på forhånd. «Likevel opplever de ofte å bli stående fast på perrongen fordi togets rampe ikke passer med plattformen, eller fordi heisen er ute av drift», forklarer en av deltakerne. «Kan dette prosjektet bidra til å sette søkelys på slike utfordringer?»

En annen deltaker legger til: «Vi er flinke til å ta hensyn til universell utforming, men mange viktige aspekter blir ofte oversett i byggefasen. Hvorfor ikke gjennomføre tester og vurderinger av universell utforming i regionen for å sikre at alle kan bevege seg rundt og få tilgang til ulike områder og lokaler på en god måte?»

Det er også et sterkt ønske om et sosialt møtepunkt for unge voksne. «Jeg ser for meg et lavterskeltilbud der folk kan ta en kaffe, spille spill, høre på musikk og virkelig være seg selv», sier en av gruppedeltakerne.

Sammenhengen mellom den virtuelle og den virkelige verden

Selv om det allerede finnes enkelte aktiviteter i regionen, er det særlig utfordrende å få med unge med synlige funksjonsnedsettelser. «Unge mennesker ønsker generelt ikke å føle seg annerledes eller skille seg ut. De foretrekker å ha med seg en venn», forklarer en av deltakerne.

Diskusjonen beveger seg deretter over på hvordan unge ofte finner et sterkere fellesskap i den virtuelle verden, der faktorer som språk, hudfarge eller funksjonsnedsettelser har mindre betydning. Dette fører til ideen om å knytte den virtuelle og den virkelige verden sammen gjennom en sosial møteplass, der fasiliteter for e-sporttrening kan spille en viktig rolle.

På neste møte skal den norske MAP-gruppen stemme over hvilket tiltak som skal settes i gang først. Målet er å gjennomføre fem prosjekter i løpet av de neste tre årene, med veiledning og støtte fra ESIRA-teamet. Forskerne skal også utarbeide rapporter og artikler som skal bidra til en bredere oppsummering for Brussel, med mål om å påvirke utviklingen av inkluderende politikk både på lokalt og europeisk nivå.

Av Windy Kester Moe, Universitetet i Innlandet

Foto: Aleksander Bern, Universitetet i Innlandet