Det EU-finansierte prosjektet Enhancing Social Innovation in Rural Areas (ESIRA) har som mål å utvikle initiativer innen sosialøkonomien som kan bidra til bedre inkludering av sårbare grupper i rurale lokalsamfunn.
I Norge er sosiale virksomheter fortsatt relativt uvanlige, og det finnes ikke et etablert juridisk rammeverk for denne typen virksomhet. Dette, kombinert med høye forventninger til en tradisjonelt sterk velferdsstat, skaper særlige utfordringer for ESIRA-prosjektets mål om å etablere og utvikle sosiale virksomheter og en lokal sosialøkonomi.
I denne korte artikkelen ser vi nærmere på dette dilemmaet med utgangspunkt i erfaringene fra ESIRA-prosjektet. Målet er å gi et nyansert perspektiv på samspillet mellom sosiale virksomheter og velferdsstaten.